Når Dean gjør en grusom oppdagelse synes han det er meningsløst å fortelle det til en voksen i sin nærhet. De er allikevel alt for opptatte av sine egne banale små liv, hvor overflaten er glattpolert og innsiden er bedøvet av diverse bedøvnings- og berusningsmidler. Hvorfor kaste bort tid på livets grå realiteter når det i stedet kan være en konstant fest?